I kjølvannet av diskusjonen som har oppstått som en følge av det faktum at den gjennomsnittlige konfirmasjonsgaven fra foreldrene til sine konfirmanter har en verdi på 11.100 kroner dukker det opp en del spørsmål og tanker hos oss.

De oppsiktsvekkende høye tallene som forteller om gaver til en verdi på 11.100 kroner som gis til konfirmantene fra foreldrene har skapt debatt i Norge, og frontene er steile. Noen mener det er helt greit mens andre mener tallene er altfor høye og at det må gå an å vise litt edruelighet. I tillegg til selve gaven kommer jo også selve festen som foreldrene må betale for og alt i alt blir dette en utgift som er meget stor, det er det ingen tvil om.

Forbrukerøkonomer advarer mot den høye pengebruken og forklarer at så store gaver er uheldige for både konfirmanter og foreldre og at det i verste fall kan drive mange ut i forbrukslånsfellen, og dette er et utsagn man naturligvis skal ta på alvor. Mange sitter igjen med gjeld etter slike merkedager, og slik skal det jo selvsagt ikke være.

Men hvem er det som er ansvarlig for dette? Er det de unge som har for store krav, eller er det de voksne som over tid har ‘skjemt bort’ sine unge? Det er nok en kombinasjon for dette er to størrelser som henger sammen. Ungene har fått kravstorheten fra et sted, og det er utvilsomt sine foreldre. Foreldrene sliter dermed med store krav fra sine barn hvor kun det beste etter hvert blir godt nok. Dette er en uheldig spiral som må brytes ned, for det er ingen tvil om at noe er feil når fakta viser at verdien på konfirmasjonsgavene har steget med 10,5% på kun tre år.

Hvordan kan man ta tak i denne utviklingen for å snu den? Det er vanskelig å si, men en bevisstgjøring må nok på plass og det er dette vi kanskje ser er i ferd med å skje med denne debatten.

Noe som naturligvis skal bemerket er Astrid Melands (VG) krasse svar til forbrukerøkonomer hvor hun mante til at alle måtte gi så det svir til konfirmantene, og hvor hun til dels latterliggjør folk som har dårlig råd:

I tillegg gir de råd som om vi levde på 1980-tallet. 1000 kroner fra besteforeldre? Å være bekymret for det store pengefokuset blant de unge er bare en greie foreldregenerasjonen alltid har hatt. En del av dem bruker det bare som et påskudd for å være gniere. Du trenger ikke være bekymret for dem. På kvelden slukker de sorgene i kobebiff og sjampanje.

Post Navigation